Festdrakter fra Balsfjord

Ved Norges nasjonaldag 17. mai, samenes nasjonaldag 6. februar, kvenfolkets dag 16. mars, konfirmasjoner, bryllup, dåp og andre høytidelige anledninger er flere ulike festdrakter å se i Balsfjord. Noen har sterk lokal tilknytning, mens andre uttrykker samisk, kvensk eller regional identitet.

Balsfjordbunad

Balsfjordbunaden ble lansert i 1979 og er utviklet med utgangspunkt i bevarte draktplagg, fotografier og beskrivelser fra området. Delene er inspirert av materiale fra blant annet Malangen, Selnes og Storbukt.

Bunaden består av liv, stakk og ytterplagg, og vestestoffet finnes i både rødt og burgunder. Stakken er i sort toskaft, mens forkleet i lin er dekorert med broderier. Sølvet er utviklet i samarbeid med Målselv Sølvsmie og har inspirasjon fra helleristningene på Tennes.

Malangsdrakt

Malangsdrakten ble båret for første gang i 1977 og er utviklet av Oddny Berg Olsen fra Mortenhals. Drakten er inspirert av naturen i Malangen, med broderier som viser blant annet bølger, fugler og planter.

Motivene knytter drakten til livet langs fjorden og gir den et tydelig lokalt særpreg. For mange er Malangsdrakten et uttrykk for tilhørighet til Malangen og områdene rundt.

Gákti/samekofte

Gákti er den tradisjonelle samiske folkedrakten og brukes ved høytider, markeringer, konfirmasjoner og andre viktige anledninger.

Farger, mønster, snitt, bånd og tilbehør kan variere og fortelle om tilhørighet til områder, familier eller slekter. Gákti er en viktig del av samisk kultur og synliggjør en kulturarv som også har lange røtter i Balsfjord og regionen rundt.
‍

<figure>
 <img src="https://cdn.prod.website-files.com/67e5bbf54cc860604b1f9ed8/6a4d30059d77be71fb8cbaec_gakti3.jpg" alt="Sandra Overvåg og Ronja Anita Edvardsen i vintergákti">
 <figcaption>Sandra Overvåg og Ronja Anita Edvardsen i vintergákti. Foto: Åshild Nygård</figcaption>
</figure>

Kväänipuku/kvendrakt

Kvendrakten er en nyere festdrakt som ble utviklet på 1990-tallet og lansert i 2001. Den bygger på elementer fra kvenske og finske klestradisjoner fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Stakk, vest, forkle og hodeplagg er inspirert av historiske drakter og tekstiler, mens broderier og sølv viser til kvensk kulturhistorie i Nord-Norge og Tornedalen. Hjerteformen går igjen i flere detaljer, og drakten har et uttrykk som knytter den til kvensk identitet og historie.

De ulike festdraktene i Balsfjord viser hvordan klær kan formidle historie, kultur og tilhørighet. Sammen forteller de om et område preget av flere tradisjoner og kulturuttrykk.

‍

‍