Festdrakter fra Balsfjord

17. mai nærmer seg, og mange finner frem festdrakten sin. I Balsfjord preges nasjonaldagen av bunader, drakter og gákti. Det er vakre plagg som setter sitt preg på feiringen av landet vårt. Det finnes mange forskjellige og flere har egen vri på sine festdrakter.

Noen av disse plaggene har også en særlig tilknytning til Balsfjord, og bærer med seg lokal historie og tradisjon.

Balsfjordbunad

Balsfjordbunaden ble lansert i 1979 og er utviklet med utgangspunkt i bevarte draktplagg, fotografier og beskrivelser fra området. Bunaden er et resultat av grundig håndverksarbeid og lokal kunnskap.

Delene består av liv, stakk og ytterplagg inspirert av materiale fra blant annet Malangen, Selnes og Storbukt. Sølvet er utviklet i samarbeid med Målselv Sølvsmie, med inspirasjon fra helleristningene på Tennes.

Vestestoffet finnes i både rød og burgunder, noe som gir ulike uttrykk, mens stakken er i sort toskaft. Forkleet i lin er rikt dekorert med broderier, og detaljer som veske, lue og tørkle binder helheten sammen.

For mange er bunaden en naturlig del av nasjonaldagen, og et plagg som tas frem ved høytidelige anledninger.

Malangsdrakt

Malangsdrakten ble båret for første gang i 1977. Den er utviklet av Oddny Berg Olsen fra Mortenhals og er inspirert av naturen i Malangen, med broderier av bølger, fugler og flora.

Motivene speiler livet langs fjorden og gir drakten et særpreg som gjør den til et naturlig innslag i 17. mai-feiringen i området. Malangsdrakten er en relativt ny folkedrakt sammenlignet med mange av de tradisjonelle bunadene i Norge, men har på kort tid blitt viktig  for å vise tilhørighet til Malangen og områdene rundt.

Gákti / samekofte

Gákti er den tradisjonelle samiske folkedrakten og brukes ved høytider som 17. mai, konfirmasjoner og andre markeringer. Drakten har lange tradisjoner og er en viktig del av samisk kultur.

Farger, mønster og detaljer varierer, og kan vise tilhørighet til ulike områder, familier eller slekter. Både snitt, bånd og tilbehør har betydning, og gjør hver gákti unik.

I Balsfjord er det mange som bærer gákti på nasjonaldagen. Den setter et tydelig preg på feiringen og synliggjør den samiske kulturarven som er en naturlig del av regionen.
‍

<figure>
 <img src="https://cdn.prod.website-files.com/67e5bbf54cc860604b1f9ed8/6a4d30059d77be71fb8cbaec_gakti3.jpg" alt="Sandra Overvåg og Ronja Anita Edvardsen i vintergákti">
 <figcaption>Sandra Overvåg og Ronja Anita Edvardsen i vintergákti. Foto: Åshild Nygård</figcaption>
</figure>

‍

Kväänipuku / kvendrakt

Kvendrakten er en nyere festdrakt, utviklet på 1990-tallet etter initiativ fra Jens Stark fra Nord-Troms. Den ble lansert i 2001, og er satt sammen av elementer inspirert av klestradisjoner fra perioden 1880–1920.

Stakken og vesten på kvinnedrakta er laget etter oppskrifter funnet i et arkiv i Helsinki. Det stripete ullstoffet, sammen med forkle og lue i lin, er inspirert av finske folkedrakter, med farger som sort, rød, gul, grønn og blå. Broderiene bygger på mønstre fra et hodeplaggsfunn i Tornedalen, mens sølvet er inspirert av over 1000 år gamle smykker fra Nord-Troms. Hjerteformen går igjen i detaljene, og korset har en sentral plass som symbol på religionens betydning i kvensk historie.

I Balsfjord finnes det mange ulike drakter og uttrykk, som speiler en rik historie og ulike tilhørigheter. På 17. mai skal det være rom for alle for å vise tilhørighet til landet vårt.

‍