Kvensk nasjonaldag

Kvensk kultur og historie er en del av Balsfjord. Samtidig vet vi at mange tidligere skjulte sin kvenske bakgrunn, noe som gjør sporene i historien vanskeligere å se i dag. Mandag 16. mars markeres Kvenfolkets dag, og i år skal Balsfjord kommune flagge for første gang. Det mener historiker Lill-Karin Elvestad er et viktig og positivt signal.

– At kommunen velger å flagge på Kvenfolkets dag er et sterkt symbol. Det viser en anerkjennelse av at også Balsfjord har en kvensk historie, sier hun.

Kvensk bosetting i Balsfjord

I bygdebok for Balsfjord og Malangen, bind 2, beskrives kvensk bosetting allerede fra begynnelsen av 1700-tallet. Mange av dem som kom til området fikk store etterslekter. Blant annet nevnes slekter på Bomstad og etter Anders Andersen på Markenes. Også områder som Sagelvvatn og Laksvatn har hatt kvensk bosetting.

– Mange i Balsfjord i dag har kvenske røtter, sier Elvestad.

Mer åpenhet i dag

I dag opplever hun en økende interesse for kvensk kultur og historie.

– Det er en enorm interesse for kvensk kultur nå. Jeg tror mange føler at tiden er moden for å finne ut mer om den kvenske historien i Balsfjord, mener Elvestad.

Historisk sett var det mange som skjulte både språk og kulturelle spor for å passe inn i det norske samfunnet. Derfor kan det være vanskelig å finne tydelige spor etter kvenske familier i dag.

– Nettopp derfor er det viktig at vi snakker om denne historien nå, sier hun.

Under kongebesøket i Balsfjord i fjor sommer ble også betydningen av kvensk historie løftet fram.

– Jeg er glad for å se mer åpenhet og nysgjerrighet rundt dette. Det er en viktig del av historien vår, avslutter Elvestad.

‍