Voksenopplæringa har i dag 51 elever og ni faste lærere. Her får blant annet flyktninger og arbeidsinnvandrere norskopplæring. Det tilbys også forberedende opplæring for voksne (tidligere grunnskole for voksne) og individuelt tilrettelagt opplæring.

Nylig inviterte voksenopplæringa representanter fra næringslivet til et møte. Målet var å lytte til hvilke behov bedriftene har, få innspill til hvordan språkopplæringa kan bli mer relevant og samtidig fortelle om bransjekurset de nå skal prøve ut. Det er også kommet endringer i lovverket som tydeliggjør krav til arbeidsretta tiltak i opplæringsløpet.

– Vi ønsker en enda tettere dialog med næringslivet, sier Ellen Hemmingsen Skaaraas, rektor ved voksenopplæringa.

Språket må brukes i praksis

Språk- og arbeidspraksis gir mulighet til å bruke norsk i situasjoner som oppstår på en vanlig arbeidsdag. Deltakerne møter kolleger, arbeidsoppgaver og faguttrykk, samtidig som de blir kjent med rutiner og forventninger på en arbeidsplass.

For flyktninger som følger et arbeidsrettet kvalifiseringsløp, kan slik praksis være en del av tilbudet. Flyktningtjenesten finner språk- og arbeidspraksisplasser, mens voksenopplæringa står for norskopplæringa.

Andre innvandrere får også norskopplæring ved voksenopplæringa, men følger ikke nødvendigvis det samme løpet som flyktninger.

Praksisen gir samtidig lokale arbeidsgivere mulighet til å bli kjent med personer som senere kan være aktuelle for jobb.

– Språk- og arbeidspraksis kan være starten på veien inn i jobb, og samtidig bidra til å dekke behovet for arbeidskraft, sier Skaaraas.

Skal prøve ut bransjekurs

Nå vil voksenopplæringa prøve ut en mer yrkesrettet form for undervisning, og starter med to bransjekurs: produksjon, industri og transport, og salg og service.

Bransjekursene skal ta utgangspunkt i konkrete situasjoner fra arbeidslivet. Deltakerne skal lære relevante ord og uttrykk, øve på kommunikasjon og bli kjent med oppgaver og forventninger de kan møte i ulike yrker.

Innen salg og service kan det for eksempel handle om kundekontakt, kommunikasjon med kunder og kollegaer og språk som brukes i ulike servicesituasjoner. I produksjon, industri og transport kan det for eksempel være lokale bedrifter, HMS og prosedyrer.

– Vi ønsker å prøve ut noe nytt for å gjøre språkopplæringa mer praktisk og relevant, sier Skaaraas. 

Tanken er at deltakerne skal møte et språk i undervisningen som ligger tettere på det de trenger når de kommer ut i praksis eller jobb.

Kan bli en vei inn i jobb

Den mer arbeidsrettede opplæringa skal gjøre overgangen fra klasserommet til arbeidslivet enklere. Deltakerne skal være bedre forberedt når de kommer ut på en arbeidsplass. Samtidig ønsker voksenopplæringa å styrke kontakten med lokale bedrifter.

For arbeidsgiverne kan språk- og arbeidspraksis være en mulighet til å bli kjent med mennesker som ønsker seg inn i arbeidslivet, og med kompetansen og erfaringene de har med seg. Satsingen handler også om rekruttering. Dersom praksis blir starten på et arbeidsforhold, kan det både gi den enkelte en vei inn i jobb og bidra med arbeidskraft lokalt.

– Målet er at språkopplæringa ikke skal stoppe ved klasseromsdøra, men gjøre flere bedre rustet til å ta steget ut i arbeidslivet, sier Skaaraas.

Hun legger til at dersom noen har lyst til å prøve seg som praksisbedrift, er det bare å ta kontakt med voksenopplæringa.

‍

‍