
Da Trude Kristiansen så huset for første gang, var det særlig utsikten som gjorde inntrykk.
– Det føltes som hjemme. Jeg tenkte at dersom det var meningen at huset skulle bli mitt, kom det til å skje. Og det gjorde det, sier hun.
I dag bor hun og datteren Neomi på stedet der Trude selv vokste opp. Etter mer enn 20 år i utlandet er hun tilbake nær familien, naturen og bygda hun aldri helt klarte å legge bak seg.
Trude var 13 år da livet tok en ny retning. Moren hadde forelsket seg i en nederlender som var på militærøvelse i Norge, og sammen flyttet de til Papendrecht i Nederland.
– Jeg er veldig takknemlig for at han kom inn i livet vårt. Jeg har fått oppleve utrolig mye på grunn av det, forteller hun.
For Trude ble møtet med Nederland både spennende og krevende. Språket gjorde den første tiden vanskelig. Hun begynte på en internasjonal skole, men ble kort tid senere flyttet over til en nederlandsk skole, selv om hun ennå ikke behersket språket.
Året etter flyttet familien videre til Curaçao i Karibia på grunn av stefarens arbeid i militæret. Der bodde de i noen år, og Trude trivdes så godt at hun helst ville blitt værende.
Etter oppholdet vendte familien tilbake til Nederland. Trude flyttet etter hvert hjemmefra, og som 25-åring kjøpte hun sitt første hus i Dordrecht. Der ble hun boende i tolv år.
Hun jobbet i psykiatrien i 16 år, før hun senere begynte som sosionom i kommunen.
Selv om Trude hadde skapt seg et godt liv i Nederland, følte hun aldri helt den samme tilhørigheten som i Norge. Savnet etter familien og Balsfjord ble gradvis sterkere.
Da stefaren døde, begynte hun for alvor å tenke annerledes om framtiden. Hun ønsket også at Neomi skulle få vokse opp tett på familien og få den samme kontakten med naturen som hun selv hadde hatt som barn.
– Det er en ro her som jeg har savnet. Naturen får deg til å stoppe opp og puste, sier Trude.
Gjennom bekjente fikk hun tips om et hus på Storsteinnes. Hun tok kontakt med eieren mens hun forsøkte å få solgt boligen i Dordrecht.
Trude arbeider nå i boligtjenesten på Midttun. Hun opplever arbeidslivet som annerledes enn i Nederland, der tempoet ofte var høyt.
– Her har vi tid til menneskene vi jobber med. Det setter jeg stor pris på, forteller hun.
For Neomi var det vanskelig å ta farvel med venner og familie i Nederland, men hun ble tatt varmt imot av klassen og trives godt på skolen.
Mye har forandret seg siden Trude forlot bygda som tenåring, men nærheten mellom menneskene kjenner hun igjen. I Nederland opplevde hun ofte å være én av mange. På Storsteinnes føler hun seg sett.
Nå håper hun at huset med utsikten blir et varig hjem for henne og datteren.
– Her føler jeg at jeg hører til, avslutter Trude.