
Arnt vokste opp i Nordfjorden, mens Nina, som er oppvokst i Tromsø, aldri hadde sett for seg å bosette seg på landet. Likevel trivdes hun godt med hyttelivet i Malangen.
Det var Nina som først foreslo at de kanskje skulle flytte til Balsfjord. Det som begynte som en tanke, skulle snart bli virkelighet.
Arnt hadde jobbet i Troms Havn i 26 år da Nina en søndagskveld høsten 2016 kom over en ledig stilling som fagansvarlig for vei og havn i Balsfjord kommune. Det var bare én dag igjen til søknadsfristen, og Arnt satte seg ned og skrev søknaden samme kveld.
Noen dager senere ble han oppringt av Ellen Beate Lundberg, som den gang var rådmann i Balsfjord. Hun ønsket å få ham til intervju, og etter hvert fikk han tilbud om jobben. Paret diskuterte muligheten før de bestemte seg for å flytte. Arnt flyttet først, mens Nina ble værende i Tromsø en stund til.
I dag jobber Arnt som fagansvarlig for havn ved Bergneset, der mye av arbeidstiden går til å følge opp utbyggingen og koordinere båtanløpene.
For Nina ble flyttingen en mulighet til å bygge opp noe eget. Som statsautorisert regnskapsfører ønsket hun å etablere sin egen virksomhet i Balsfjord.
– Å få starte mitt eget regnskapskontor og bygge det opp slik jeg ønsket, var en drømmesituasjon. Jeg kunne velge systemer og rutiner selv og bygge videre på mine egne ideer, forteller hun.
Resultatet ble Regnskap i Troms, som i dag har to ansatte på Storsteinnes og én ved avdelingskontoret i Tromsø.
– Det ble ekstra gøy da bedriften vokste, vi kunne ansette flere og etter hvert åpne kontor i Tromsø. Jeg elsker debet, kredit og utfordringene som følger med regnskapsarbeidet. Det er nok det beste med arbeidshverdagen min, selv om Arnt ikke helt kan forstå det, sier hun med et smil.
På eiendommen i Nordfjorden bruker Arnt og Nina mye tid på skogsrydding og arbeid ute. Når Arnt finner fram motorsaga, blir det store mengder ved som skal kløyves og stables. Nina har regnet seg fram til at de allerede har ved for ti år framover, men det blir nok enda mer neste år.
– Hverdagen er fylt med andre sysler enn vi var vant til fra byen. Nå kan vi gjøre mer av det vi tidligere bare fikk gjort når vi var på hytta. Det gir jo en følelse av frihet når man kan vasse rett ut i naturen, sommer som vinter, og lage egne stier og veier der man vil ferdes, forteller Arnt.
I skogen ovenfor huset har de bygget flere gapahuker hvor de samler familie og venner til grilling og ulike konkurranser, blant annet øksekasting. Det har også blitt en årlig tradisjon å invitere alle kollegaene på rådhuset til slike sammenkomster.
Begge er glade i å lage mat, og vilt står ofte på menyen. De setter også pris på livet ved sjøen. Med egen flytebrygge og båt drar de gjerne på fisketurer og ferier langs kysten av Nord-Norge.
Arnt ble født i Sydney i Australia. Faren, som var sjømann fra Nordfjorden, møtte moren hans der. Hun var svensk og arbeidet som guvernante for en svensk familie. Etter et opphold i Norrköping i Sverige slo familien seg ned i Malangen, der Arnt vokste opp i en stor søskenflokk.
I dag bor Arnt og Nina på eiendommen der han vokste opp, med moren hans som nærmeste nabo. Hun er snart 89 år, men fortsatt sprek. Hun kjører bil og er til god hjelp for familien.
Til sammen har de fire voksne barn. Arnt har tvillingene Snorre og Frida, som begge bor i Tromsø, mens Ninas barn, Iris og Rolf Jakob, bor i henholdsvis Tromsø og Bergen. De har også tre barnebarn, og enda ett er på vei.
Iris har fulgt moren inn i regnskapsbransjen. Hun er også statsautorisert regnskapsfører og jobber ved avdelingskontoret i Tromsø.
For Nina, som hadde bodd sentrumsnært i Tromsø hele sitt voksne liv, var overgangen til Malangen stor. I dag trives hun med friheten og nærheten til naturen og sjøen.
– Det er herlig å kunne kjøre UTV og traktor, eller bare ta en ettermiddagstur ut på havet for å fiske litt sei. Jeg blir fortsatt fascinert av at vi kan ta på oss skiene rett utenfor døra og gå opp til fjells, uten å måtte pakke bilen og kjøre for å komme oss på tur, forteller hun.
Hun setter også pris på å slippe trafikkaoset i Tromsø, som hun fortsatt opplever når hun er på jobb ved avdelingskontoret der.
– Livet på landet er herlig. Og så er jo Arnt en godt over gjennomsnittet hyggelig og kjekk kar, så hverdagen blir aldri kjedelig med ham, sier Nina med glimt i øyet.