Barndommen i Burfjord har vært viktig for Håvard Larsens arbeid. Området er en del av det sjøsamiske Nord-Troms, der fornorskingspolitikken førte til brudd i videreføringen av samiske kunnskaper og tradisjoner. For Håvard ble dette en drivkraft. Han har søkt kunnskap gjennom bøker, museumsbesøk og egen erfaring, og bygd opp et håndverk med respekt for tradisjonen og rom for egen utvikling.

Flyttet til Balsfjord

Livet tok han etter hvert videre til Balsfjord. Han møtte kona Gunda Johansen første gang i Burfjord.

– Jeg traff Gunda der, og senere ble det Balsfjord, forteller Håvard.

Noen år senere flyttet han til hennes hjemsted. Siden har Brennmoen vært rammen rundt både hverdagsliv, familieliv og håndverk.

‍Et liv med håndverk

For Håvard er håndverket mer enn et yrke. Han er særlig kjent for kniver og trekopper, der han viderefører samiske tradisjoner med presisjon, materialforståelse og respekt for funksjon. I duodji-tradisjonen står nytte, form og bruk i tett sammenheng.

Gjennom mer enn 40 år har Larsen bygd opp stor kunnskap om teknikker og materialer. Inspirasjonen henter han fra naturen, røttene i Kvænangen, andre samiske duojárat og duodjitradisjoner ulike steder i Sápmi.

– Jeg er opptatt av at det jeg lager skal kunne brukes, sier Håvard.

Fra verkstedet har arbeidene hans funnet veien til hjem, samlinger, museer og utstillinger.

Anerkjennelse for et livsverk

I 2025 åpnet utstillingen "Håvard Larsen – Et liv som duojár" ved Senter for nordlige folk i Manndalen. Utstillingen viser bredden i Larsens kunstnerskap og dokumenterer et langt liv i duodjiens tjeneste. 13. juni 2026 får han Kongens fortjenstmedalje samme sted, for sitt livslange arbeid med samisk duodji.

Håvard Larsen har bidratt til å synliggjøre sjøsamisk garra-duodji og løfte tradisjonshåndverket inn i nye sammenhenger. Arbeidet hans viser at duodji handler om kunnskap, identitet og tilhørighet, og om å gi tradisjonen liv videre.

‍