
Han er oppvokst på Kantornes, hvor han har bodd det meste av livet. Her har han sterke familierøtter og trives med nærheten til naturen.
Kenneth beskriver seg som en ja-mann som sjelden sier nei når noen trenger hjelp. Allerede i ungdomsårene gjorde han seg erfaringer som skulle prege resten av livet.
Da Kenneth var 15 år, ble moren, Magnhild Therese, alvorlig skadet i en trafikkulykke i Lavangsdalen. Hun ble lam fra livet og ned, og hendelsen forandret hverdagen for hele familien.
Faren, Sigmund Petter, jobbet som maskinsjef på hurtigruteskipet "Lofoten", og hver sommer pleide Kenneth å være med han på seiling. Moren hadde kjørt han til båten kvelden før ulykken. I løpet av natten fikk faren telefon om det som hadde skjedd, men valgte å vente til neste morgen med å fortelle det til Kenneth.
Han husker fortsatt sjokket da han fikk beskjeden. Den første reaksjonen var sinne mot moren. Sommerturen med Hurtigruten ble avbrutt, og familien tilbrakte i stedet sommeren i Trondheim, hvor moren fikk opptrening etter ulykken.
Hjemme måtte Kenneth ta større ansvar enn andre på hans alder. Huset på Kantornes var heller ikke tilrettelagt for rullestol, noe som gjorde hverdagen mer krevende for familien.
Kenneth gikk på barne- og ungdomsskolen på Laksvatn og fikk tidlig interesse for å mekke på ulike motorkjøretøy. Etter ungdomsskolen begynte han på det som i dag heter teknologi- og industrifag ved Nordkjosbotn videregående skole.
Da han var ferdig med det første året på videregående, ønsket foreldrene at han skulle bli med dem til Tromsø. Men Kenneth hadde andre planer.
– Som ungdommer flest ville jeg bestemme min egen vei. Derfor valgte jeg å flytte til Nordreisa, mens foreldrene mine flyttet til Tromsø, forteller han.
I Nordreisa fortsatte han utdanningen innen mekanikk for tunge kjøretøy ved Nord-Troms videregående skole.
Morens situasjon har også preget Kenneth i voksen alder. Han har blant annet engasjert seg da hun mistet ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA), som hun hadde hatt i over 20 år. For Kenneth handler det om at mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha mulighet til å leve gode liv og delta i samfunnet på egne premisser.
Etter ett år i Nordreisa fikk Kenneth lærlingplass hos Troms Buss. Han jobbet senere som bussjåfør og etter hvert som tungbilmekaniker hos Scania i Tromsø.
Da skulderplager gjorde det vanskeligere å fortsette som mekaniker, begynte han å se etter andre muligheter. I 2012 tok han kurs for å bli hovslager, et yrke som innebærer å sko hester og stelle hovene deres. Han prøvde seg i yrket en periode og trivdes godt med arbeidet.
Senere startet han CaravanMek, som reparerer bobiler og campingvogner og selger campingutstyr. Med sitt omreisende verksted kan Kenneth også utføre reparasjoner hos kundene.
Kenneth har dessuten tatt videreutdanning innen ledelse ved BI, arbeidsrett og markedsføring, i tillegg til flere nettkurs. Lysten til å lære har bare blitt større med årene.
– Jeg har blitt så gammel at jeg synes det er gøy å lære igjen. Da jeg gikk på videregående, ønsket jeg bare å komme meg i jobb, forteller han.
Ved siden av egen virksomhet tar han også vakter som tilkallingsvikar i hjemmetjenesten når han har anledning.
– Jeg er som poteten og kan brukes til alt, forteller han.
Da skolestrukturen i Balsfjord igjen kom på dagsordenen i 2017, engasjerte Kenneth seg for å bevare skolen på Laksvatn. Han mener skolen er viktig for både nærmiljøet og bygdas utvikling.
Det ble starten på hans politiske arbeid. Selv om han finner saker han er enig i hos flere partier, kjenner han seg mest igjen i Fremskrittspartiets politikk. I dag er han varaordfører i Balsfjord og deltar også aktivt i lag og foreninger i nærmiljøet.
Kenneth bor i dag i barndomshjemmet på Kantornes, som har gått i arv gjennom tre generasjoner, fra besteforeldrene via foreldrene til han selv. Besteforeldrene drev melkebruk, mens bestefaren også drev melkebåten "Sterling", som fraktet melk langs fjorden.
Hjemme deler Kenneth hverdagen med samboeren Karina, som kommer fra Tromsø og dagpendler til jobben som lærer ved Selnes skole på Kvaløya. Han har også to voksne sønner, Yonas og Lukas. På fritiden liker Kenneth elgjakt og matlaging, og sammen med samboeren drar han gjerne på bobilturer til i Balsfjord, Lyngen, Storfjord og andre steder i nord.
På Kantornes har han naturen og turmulighetene rett utenfor døra. Her trives han med friheten og nærheten til bygda, selv om det ikke alltid blir så mye tid til å slappe av.
– Til hennes irritasjon hjelper jeg ofte alle andre før jeg hjelper meg selv eller får gjort det jeg skal hjemme. Jeg er mer glad i å jobbe enn å ha fri, forteller han.