
Turid Simonsen var aldri i tvil om at det var lærer hun skulle bli. Etter lærerutdanningen på Nesna jobbet hun både sørpå, blant annet i Ørje i Marker, og på Seljelva før hun i 1971 begynte ved Storsteinnes skole. Der ble hun værende i over 30 år.
– Jeg angrer ikke en dag på at jeg ble lærer. Jeg har gledet meg til hver eneste dag på jobb, sier hun.
Gjennom et langt yrkesliv jobbet Turid hovedsakelig med de yngste elevene, fra 1. til 3. klasse. Hun trekker fram det nære samarbeidet med foreldrene som en viktig del av hverdagen. – Vi hadde et godt samarbeid med foreldrene i klassen, og det betydde mye for både elevene og oss som lærere, forteller hun.
Møtene med elevene er likevel det som har gjort størst inntrykk.
– Det beste med jobben har vært alle elevene. Jeg har vært så glad i dem, og de har gitt meg så mye glede og latter, sier hun.
Gamle elever kjenner henne ofte igjen før hun kjenner dem, men minnene kommer raskt tilbake når de begynner å prate.
– Mange hilser og smiler til meg på butikken. Det er så koselig, sier hun.
Kontakten med både kollegaer og tidligere elever har hun fortsatt den dag i dag. Hun og de gamle lærerkollegaene møtes jevnlig, enten til en kopp kaffe, julebord eller små turer sammen.
Turid forteller også at hun alltid har vært glad i å strikke, og at strikketøyet ofte var med i friminuttene på skolen.
Da hun gikk av med pensjon i 2006, gikk hun ikke av fra et aktivt liv. Turid lever fortsatt en travel og sosial hverdag, med et stort nettverk både i Norge og i utlandet. Huset på Storsteinnes er ofte fylt med besøk, og hun setter stor pris på å ha folk rundt seg.
Hun trekker også fram det gode naboskapet som viktig. Sammen har de reist på hytteturer, og om sommeren samles de gjerne til langbord ute.
Turid Simonsen har hatt stor glede av både yrket sitt og livet ellers, og fortsetter å fylle dagene med det hun alltid har satt høyest: mennesker, fellesskap og gode opplevelser. Det er liten tvil om at hun har vært på rett plass i yrkeslivet.