På 1700-tallet var fjorden hovedveien. All ferdsel, handel og kontakt mellom bygder gikk sjøveien, og gode båter var avgjørende. I et fjord- og kystsamfunn som Balsfjord var båtbygging ikke bare nyttig kunnskap, det var livsnødvendig.

Å bygge det man trengte

Balsfjord har lange tradisjoner for sjølberging. Folk bygde selv det meste de trengte, både hus og båter. Håndverkskunnskap gikk i arv, og dyktigheten var et resultat av nødvendighet. Likevel var det noen som utmerket seg spesielt.

Sjøsamene som båtbyggere

Manntall fra begynnelsen av 1700 tallet viser at sjøsamene i Balsfjord og Malangen var de eneste i Troms som drev båtbygging som næring. Området hadde godt med furu, og kunnskapen om hvordan en sjøsterk båt skulle formes var solid. Balsfjord fikk et rykte for dyktige båtbyggere.

Konkurranse og nye tider

Utover 1800-tallet endret situasjonen seg. Tilgangen på skog ble vanskeligere, og båtbyggertradisjonene i Salten og Rana vokste fram som sterke miljøer. Lofotfisket fungerte som møteplass og handelsarena for nye og brukte båter. Da dampskipene kom i fast rute ble transport enklere, og mange kunne reise sørover og komme hjem med ny båt.

Båtbyggingen i Balsfjord avtok, men håndverket satte tydelige spor. Historien forteller om et samfunn som brukte naturressursene klokt, bygde selv og tilpasset seg nye tider.

‍

‍