Denne uken markeres kvensk språkuke, og vi løfter fram kvensk historie og identitet i Balsfjord. Markenes er et av stedene i kommunen med tidlig kvensk bosetting, og bua som står der i dag er et viktig kulturminne.

Markenes som kvensk bosettingssted

Gården på Markenes ble først ryddet av en samisk mann i 1732. Rundt 1744 bosatte de første kvenene seg her, og kildene viser kvensk tilstedeværelse på gården fra midten av 1700-tallet.

På gården står det en bu som kan være fra denne perioden. Dateringen er usikker, men den regnes som et kulturminne knyttet til den tidlige kvenske historien i Balsfjord.

Hva vet vi om bua?

Det er ikke mulig å fastslå hvem som bygde bua. Byggeskikkene i Nord-Troms var tett flettet sammen mellom samiske, kvenske og norske håndverkstradisjoner, noe som gjør slike bygninger vanskelige å knytte til én kultur. Folketellinger viser at kvensk bosetting har vært en del av Balsfjords historie i flere hundre år. Mange familier hadde blandet samisk, kvensk og norsk bakgrunn, noe som er typisk for regionen.

Professor emerita kunsthistorie ved UiT - Norges arktiske universitet Ingebjørg Hage beskriver likevel bua som viktig fordi den står på en gård med dokumentert kvensk bosetting, og hun understreker betydningen av å ta vare på slike kulturminner.

Et kulturminne som bærer historie

Selv om bua ikke har byggedetaljer som viser hvem som bygde den, er historien viktig. Bua på Markenes viser at kvensk bosetting har vært en del av Balsfjords historie, og den er et kulturminne som forteller om livet som ble levd her.