
Balsfjorden er en såkalt terskelfjord, med en grunn terskel ved innløpet og dypere områder innenfor. Denne terskelen ble dannet under istiden og gjør at vannet i fjorden skiftes ut langsommere enn i mer åpne fjorder. Det er nettopp dette som gir Balsfjorden sitt særegne preg.
Den grunne terskelen gjør at ferskvann fra elver og bekker blir liggende lenger i fjorden, og tidevannet får mindre gjennomslag. Resultatet er et roligere og kjøligere vannmiljø, lag på lag, som endrer seg sakte gjennom året. Når våren kommer og lyset vender tilbake, skaper disse forholdene svært gode vilkår for plankton. Og der plankton trives, følger livet etter.
De spesielle forholdene har gjort at Balsfjorden har utviklet egne, stedbundne fiskestammer av blant annet torsk, sild og lodde. Over lang tid har fisken tilpasset seg akkurat dette fjordlivet med den temperaturen, saltholdigheten og mattilgangen som finnes her. Slik er de blitt en naturlig del av fjordens balanse og rytme.
For folk i Balsfjord har fjorden vært et viktig matfat i generasjoner. Samtidig er disse fiskestammene sårbare, nettopp fordi de er så tett knyttet til fjorden og ikke uten videre kan erstattes av fisk utenfra.
Balsfjorden er derfor mer enn et vakkert landskap. Den er et levende fjordsystem, med natur som oppfører seg litt annerledes enn mange andre fjorder. Balsfjorden har formet livet langs fjorden i generasjoner.